2 uker igjen!!

Her er et livstegn fra meg personlig, noe som visst var etterlyst hjemmefra. Madeleine og Gunnar er ekte bloggere, og siden vi deler de fleste opplevelser har det vært enkelt og la dem ta jobben med skrivingen. Men her er noen ord fra meg også. Jeg har det helt topp og har hatt mange flotte opplevelser. Tiden har gått sinnsykt fort.

Merker på skolen at det nærmer seg slutten, har i dag begynt å forberede prøver som studentene skal få i neste uke. Det blir spennende å se hvor mye de har fått med seg i europeisk historie, da grunnlaget var lik null fra tidligere. Vi måtte begynne med litt geografi, noe som viste seg å være nødvendig, siden de fleste holdt kartet opp ned. Håper og tror at de har fått med seg en del. De er verdens høfligste studenter og er en fryd å undervise. Det er veldig annerledes enn å undervise hjemme, men gir like mye om ikke mer på en annen måte. En kan være trøtt av og til før en time, men så fort du kommer inn i klasserommet og 30 studenter står der med et stort smil og sier good morning teacher, ja da blir en glad selv og energien stiger merkbart.

Her er noen studenter i gang med sin fargesirkel i kunst og håndverk. Disse ble satt sammen til et flott blomster-tre tilslutt.










Det var kjempemoro å få besøk av Edmund og min datter Ingelin her. Jeg er heldig som fikk lov til å vise dem hva vi holder på med her. Alle opplevelser er bedre når du kan dele dem med noen. Vi hadde en super flott tur til Thailand og besøkte Hans og Ju, det vil bli bildefremvisning når jeg kommer hjem til alle naboer og interresserte. Ingelin synes nok det morsomste i Thailand var mopedturene, regelverket er litt snillere her enn hjemme og hun fikk prøvd seg litt med Edmund som passasjer.

Merker godt at vi har vært her en stund, for tiggere og tuk-tuk sjåfører med andre begynner og kjenne oss igjen i gatene, så maset avtar litt. Det er tøft og se alle landmineofrene rundt i byen, men vi kan ikke hjelpe alle, det mest ønskelige er at de skal få til noe annet å leve av enn å tigge.

Jeg gleder meg til de siste ukene men ser også frem til å komme hjem igjen. Det blir deilig å treffe kjente og kjære igjen. Vil hilse spesiellt til mine foreldre som var så gode til å passe på Maya mens Edmund og Ingelin var her. Idar er blitt så stor at han greier seg selv, men tror nok han ble godt passet på av mormor og bestefar han og.

I dag skal vi se om vi finner sko i vår størrelse til bryllupet neste uke, det er ikke helt lett her, hvor damer sjelden bruker mer enn str 35 i sko.

Skriv gjerne en kommentar på innleggene, det synes vi er kjempegøy.

Snakkes
Bente